La oss se på dette i litt perspektiv. Vårt samfunn er basert på et konkurranseorientert verdisyn og vi blir automatisk konkurrenter på alle tenkelige områder – akademia, jobb, sosial status, utseende, helse, osv.
Hva gjør dette med menneskers mentale helse tro? Kan det finnes mennesker i dette samfunnet som ikke er helt lykkelige under disse forholdene? Sånn ca de fleste, kanskje? For hvis man faktisk føler at man faller utenfor vår skapte sinnsykdom, så må man jo finne på noe? Det er ikke sjokkerende, tvert i mot helt naturlig.
Så for Liv Løbergs sak er svaret gitt på et dypere nivå:
– Har dere fått noen forklaring på hvorfor hun har løyet om sin bakgrunn og forfalsket vitnemål?
– Nei, det har vi ikke.
Svaret er at samfunnet har pådratt seg et verdisyn som er stikk i strid med menneskers natur og beste interesse. Et konkurranseorientert verdisyn baserer seg nemlig på frykt, mens et samarbeidsorientert verdisyn baserer seg på medmenneskelighet. Et fryktbasert samfunn skaper kriminalitet i alle former (juks, svindel, utnyttelse, og verre) som igjen krever massive lovverk for «balansering». Lovverk og maktstrukturer kan bare fungere som midlertidige løsninger inntil verdisynet skifter.
Veien til endring er lang, men politikerne vil snart bli nødt til å stille seg spørmål om hvordan man kan skape et samfunn der alle stimuleres til å finne og uttrykke sitt indre potensial. Personer som virkelig elsker det de driver med yter automatisk maksimalt og blir selvsagt ekstremt dyktige i sine felt, og f.eks. en ansettelsesprosess vil da kunne se etter lidenskap foran en eventuell «CV». Alle har vel sett en og annen person som (mot alle odds) har «klart det» og virkelig brenner for sitt beite?
Problemet er at dagens mennesker ikke har særlig oversikt over hva de liker å drive med fordi utdanningssystemet ikke fokuserer på å få fram det beste i oss, men heller å trene oss som utskiftbare verktøy i eksisterende profesjoner. Når uthenting av folks indre potensial står sentralt i samfunnets verdisyn vil man etterhvert få en ny generasjon mennesker med mye sunnere mentalitet og mye mindre samfunnsrelaterte problemer.
Referanser
Løberg vil tilstå overfor politiet
Helsesjef innrømmer forfalskning av tre studiebevis
Helsesjef sier opp etter forfalskning av studiebevis
Luminarium 
Wow….er alt jeg har å si.. Kort og GODT fortalt!
Dette er et budskap jeg selv prøver å spre. Når
man har vært utsatt (og fortsatt er) for slik uvitenhet blant mennesker som alltid vil konkurrere, så skjønner man at noe er galt. Skulle gjerne sluppet dette tullet og brukt energien på noe man faktisk trives med.
Takk for det 🙂 Vi får gjøre vårt beste.
For noe tull. Her lukter det SV lang vei. Alt skal være behagelig og staten skal ta vare på oss. Konkuranse har vært en del av samfunnet fra starten. Folk som deg må greie å se litt lenger enn nesetippen og begynne historien litt tidligere enn 1980.
Staten skal ikke ta vare på noen, men derimot utdanne folk til å ta vare på seg selv. Konkurranse kan aldri føre til et lykkelig samfunn av den enkle grunn at når det erklæres en vinner er det også erklært en taper – og vips har separasjonen (og potensialet for kriminalitet) vokst litt til.
Hei!
Meget godt skrevet. Er enig i mye av det du sier. Mye av samfunnets problemer har en direkte årsak i frykt og fiendskap skapt av konkurranse og skjevfordeling.
Uansett hva naturen, Harald Eia og alle andre sier er vi til syvende og sist personlig ansvarlige for egene handlinger. Løberg er ikke «offer» for konkuransementalitet, hun tok en sjans som kunne ha store konsekvenser. Hun visste det var fyfy, ingen tvil om det.
I slike saker er det vel mer manglende kontroll av papirbunkene til ansatte i det offentlige som er kjipt.
Du kan ha så rett på mange punkter, men jeg vil ikke tillate meg eller familien min å skyve ansvar over på alt annet. Spiser du mye kake blir du stor i rompa. Ikke skyld på, den bare lå der. Det var DU som spiste!
Jeg har ikke ment å fordele skyld, jeg vil indikere årsak. Vi lever i et samfunn hvor kriminalitet kan være lønnsomt! Tenk noe så sinnsykt? For å endre dette må vi se på HVORFOR folk tiltrekkes av varierende kriminalitet. De fleste er nok enige om at en genuint lykkelig person som elsker sitt liv på alle måter ikke har spesielt stort behov for å gjøre kriminelle handlinger – det blir rett og slett utenkelig. Samfunnets grunnleggende verdisyn og dets påvirkning på folks mentale helse har nok svært mye med saken å gjøre.
Ang. kakespising, så representerer det et annen side av samme grunnleggende problem. HVORFOR har man behov for å overspise kake? Det er jo mentalt, og handlingen gir ofte en trøst når man føler den vanskelige hverdagen i samfunnets evige konkurranse.
Det aller viktigste man kan gjøre for seg selv og samfunnet er å fokusere på sin egen personlige utvikling.
Hovedproblemet med samfunnet i dag er all filosofisk og samfunnsvitenskapelig vas om årsaker til at oppegående intelligente mennesker gjør ting de vet er ulovelig, idiotisk og/eller urettferdig. Oppegående intelligente mennesker som tror på dette vaset og kommer fram til at de mer eller mindre ikke er fullt ansvarlige for egene handlinger. Så istedet for å følge egen samvittighet opptrer dem som de forventer at det forventes at de skal opptre.
Det er ikke samfunnet som er problemet, men sammfunnets tildens til på påpeke at samfunnet er problemet.
For å summere: Et blogginlegg med overskriften «For en iiiiiiidiot» ville være mer samfunsnyttig enn «Konsekvens av noe greier i samfunnet».
Jeg er enig i at vi i utgangspunktet er ansvarlige for handlingene våre. Men majoriteten av handlingene stammer fra vårt tankemønster som i stor grad stammer fra et innlært verdisyn. Det er få mennesker som er klar over dette, og det er min intensjon å minne om det.
Veldig bra skrevet. Jeg ble litt trist når jeg så måten VG buser frem på, vi må huske at vi bare er mennesker.
Ikke putt meg i samme katogori som juksemakern er du snill.
Veldig bra skrevet og veldig viktige momenter du kommer med her. Vårt moderne velferdssamfunn er ikke så rosenrødt som vi gjerne vil ha det til.
Konkurransesamfunnsretorikken skal ikke rettferdiggjøre umoralske handlinger. Dette handler om menneskelige verdier og integritet. Man kan ikke legge skylden på konkurranse. Det blir for dumt. Men enig med deg at man må fokusere på verdisyn i skolesystemet…det vil hjelpe noe i hvertfall….
Konkurranse i enhver form gjør umoralske handlinger attraktivt. Det er da ikke det samme som å rettferdiggjøre handlingene? 🙂
Tull og tøys. Konkurranse driver menneskeheten fremover. Juksemakere og unnasluntrere kommer det alltid til å være. Motivasjonen for å stå på er at man får det bedre, hvis alle har det likt og får det samme uavhening av presentasjoner og ansvar, mister man selve insentivet til å gjøre det bra. Konsekvensen er at alt til slutt vil stangnere i inneffiktivitet og søken etter en «lidenskap». Sett ut i fra en samfunnsøkonomisk betrakning vil argumentasjonen din føre til ren fattigdom økonomisk sett – og så har vi jo alltid diskusjonen om hva man skal være rik på her i livet. Alt jeg vet er at penger kan kjøpe dyr kreftmedisin, utdanning til alle, fødselspermisjoner etc. Mange vil kalle det livskvalitet.
Du har nok helt rett i at vi med vårt nåværende verdisyn vil inngå i stagnasjon og lidelse hvis konkurransebildet plutselig forsvant. Fordi vi er en sivilisasjon mentalt sett i barnehagen må kokurranse og økonomi brukes som virkemidler for å leie oss i handa. Men når vi har kvittet oss med egosentrisk mentalitet og vår mest grunnleggende holdning er medmenneskelighet, trenger vi verken styresett eller økonomi.
De forsøkte med «konkurransefrie» samfunn både i tidligere Sovjetunionen og i Kina. Det gikk lukt til helvete begge steder. Og har gjort det alle steder der man har forsøkt dette.
Nå satser de heller på et «konkurranseutsatt» samfunn. Det fungerer så mye bedre. Da vet nemlig folk at de må yte sitt aller beste, dersom de skal få lov til f.eks å sitte i lederstillinger som den løberg nå er sparket fra.
«Konkurransefrie» samfunn, eller sosialistiske/kommunistiske samfunn som vi pleier å kalle dem, har historisk sett vist seg å skape adskillig mer elendighet blant folk flest, enn «konkurranseutsatte» samfunn, eller kapitalistiske samfunn som vi vanligvis kaller dem.
Når man glemmer at forandringer må skje på innsiden så går det selvsagt ikke så bra 🙂
[…] gjerne våre mest egoistiske sider. Den enes død, den andres brød…. Luminias blogginnlegg Konsekvensen av samfunnets konkurransementalitet antyder noe om hvorfor ting er som de er. Her skriver hun bl.a. om konsekvensene av et […]